"Available in English for the first time, the latest astonishing, bestselling, and award-winning book by Annie Ernaux. The Years is a personal narrative of the period 1941 to 2006 told through the lens of memory, impressions past and present -- even projections into the future -- photos, books, songs, radio, television and decades of advertising, headlines, contrasted with intimate conflicts and writing notes from six decades of diaries. Local dialect, words of the times, slogans, brands and names for the ever-proliferating objects, are given voice here. The voice we recognize as the author's continually dissolves and re-emerges. Ernaux makes the passage of time palpable. Time itself, inexorable, narrates its own course, consigning all other narrators to anonymity. A new kind of autobiography emerges, at once subjective and impersonal, private and collective. On its 2008 publication in France, The Years came as a surprise. Though Ernaux had for years been hailed …
"Available in English for the first time, the latest astonishing, bestselling, and award-winning book by Annie Ernaux. The Years is a personal narrative of the period 1941 to 2006 told through the lens of memory, impressions past and present -- even projections into the future -- photos, books, songs, radio, television and decades of advertising, headlines, contrasted with intimate conflicts and writing notes from six decades of diaries. Local dialect, words of the times, slogans, brands and names for the ever-proliferating objects, are given voice here. The voice we recognize as the author's continually dissolves and re-emerges. Ernaux makes the passage of time palpable. Time itself, inexorable, narrates its own course, consigning all other narrators to anonymity. A new kind of autobiography emerges, at once subjective and impersonal, private and collective. On its 2008 publication in France, The Years came as a surprise. Though Ernaux had for years been hailed as a beloved, bestselling and award-winning author, The Years was in many ways a departure: both an intimate memoir "written" by entire generations, and a story of generations telling a very personal story. Like the generation before hers, the narrator eschews the "I" for the "we" (or "they", or "one") as if collective life were inextricably intertwined with a private life that in her parents' generation ceased to exist. She writes of her parents' generation (and could be writing of her own book): "From a common fund of hunger and fear, everything was told in the "we" and impersonal pronouns.""--
Difficile descrivere questo libro meraviglioso. Un'autobiografia, un resoconto della storia del secondo dopoguerra fino ai primi anni del nuovo millennio, un concentrato di immagini che sbiadiscono. Forse solo un mare di emozioni in cui tuffarsi per recuperare un pezzettino di sé stessi, a seconda dell'età che si ha quando si legge questo libro. Sicuramente un libro che bisogna mettere in conto di rileggere a un certo punto perché può dire molte cose in diversi momenti della nostra vita.
Dette var sommerens store litterære overraskelse. Jeg fant den på en bokhandel i Kristiansund ettersom jeg hadde lest ut den boken jeg hadde med, men vi fortsatt hadde noen dager igjen før hjemreisa. Allerede før jeg rakk å starte den hadde to personer på fediversum sagt at dette var en av de beste bøker de noensinne har lest. Ikke lave forventninger her.
Årene er en slags selvbiografi. En selvbiografi som ikke er en selvbiografi. Boken består i øyenblikk fra starten av etterkrigstiden og fram til i dag. Øyeblikkene er skrevet på en slik måte at det ikke er åpenbart at det er samme person man følger, og kanskje er det til og med riktig å si at man ikke følger en bestemt person, men noe mer abstrakt som Frankrike eller en tidsånd.
Eller et liv. Gjennom at boken er kort, tempoet er høyt, men språket likevel …
Årene
Annie Ernaux (2008)
Dette var sommerens store litterære overraskelse. Jeg fant den på en bokhandel i Kristiansund ettersom jeg hadde lest ut den boken jeg hadde med, men vi fortsatt hadde noen dager igjen før hjemreisa. Allerede før jeg rakk å starte den hadde to personer på fediversum sagt at dette var en av de beste bøker de noensinne har lest. Ikke lave forventninger her.
Årene er en slags selvbiografi. En selvbiografi som ikke er en selvbiografi. Boken består i øyenblikk fra starten av etterkrigstiden og fram til i dag. Øyeblikkene er skrevet på en slik måte at det ikke er åpenbart at det er samme person man følger, og kanskje er det til og med riktig å si at man ikke følger en bestemt person, men noe mer abstrakt som Frankrike eller en tidsånd.
Eller et liv. Gjennom at boken er kort, tempoet er høyt, men språket likevel behagelig får man korte innblikk i hvordan en og samme person som lever ett og samme liv forandrer seg. Hvilke håp og drømmer bærer en ung person? Hvordan glemmes drømmene bort mellom småbarn og arbeid? Hvordan ser en aldrende person på de som den etterlater seg? Hvordan skaper man om seg selv i livets alle tider?
Og samtidig forandrer samfunnet rundt en i sitt eget tempo.
På mange måter tror jeg det var rett tidspunkt å lese denne akkurat nå når jeg står midt i livet med småbarn og jobb (og, som det i blant føles, ikke mye annet). Årene er en bok som hjelper med å titte både framover og bakover. Denne skal jeg spare i bokhylla til når jeg trenger den igjen om noen år.
